The Naked Truth.


Det var første skuledag for mange denne veka, for meg var det ikkje tilbake til verken skule eller arbeidslivet. Men eg har ein jobb, og den varer 24timer i døgnet, 7 dager i veka.

Eg er kronisk sjuk, og har smerter og plager stort sett heile tida. Det er ein heiltidsjobb det å vere sjuk. Kvardagen min går i sjukehus, leger, undersøkelser, privatleger, nav.. det er mykje reising hit og dit til nye spesialister og sjukehus.. det er sengeligging, lange dagar i leiligheta og det er rett og slett ein kamp.

Det feiler meg mykje forskjellig, det eine er at eg har besvimt med jevne mellomrom sidan eg var 11,5 år.. det er blitt meir og meir hyppig og ei stund no var det ca. 3 ganger for dagen. Eg slår meg masse i hovudet, bruker litt tid på komme meg att (ca.1time), stopper ofte å puste så Øyvind må daske meg i kinna og riste i meg for å få meg heilt tilbake. Til tider kritisk, men det har gått bra så langt.. Eg fyller straks 27 år og ingen veit endå årsaken til at eg besvimer - det er dette som gjer alt til ein kamp. Det er som sagt mange fleire ting som feiler meg,men eg vil ikkje gå inn på alt - det er so mykje! ..men problemet er at legene ikkje finn årsaken, og dermed får eg ingen behandling. Dei gir berre opp og vi må kjempe for å finne nokon som kan hjelpe meg og finne ut av det. Det er frustrerande.

Eg har alt for mykje tid til å tenke og eg vil helst ikkje tenke, tenke på alt eg går glipp av. Eg vil så veldig gjerne vere frisk, eg vil jobbe, eg vil ha masse energi, eg vil ha travle dagar der eg nett så vidt har tid til å sette meg ned, eg vil ta meir utdannelse og bli noko stort, eg vil gjerne føle at eg er til nytte her i samfunnet, eg vil vere med venner og feste uten at eg skal falle om på slutten av kvelden av utmattelse, eg vil .. eg vil vere frisk så eg kan vere som alle andre. 

Eg er sliten og utmatta av all sjukdom. Eg er frustrert over helsevesenet som ikkje finn ut av nokonting, og som ikkje kan hjelpe meg -  og som hiv meg rundt i systemet som ein kasteball der ingen vil ta på seg ansvaret.

Men eg er lykkeleg som har Øyvind, han får meg alltid til å smile sjølv om eg gråter. Han støtter meg, er med meg på alle møter og undersøkelser og sitter ved min side, kjemper for meg og hjelper meg. Han muntrer meg opp, kjøper små overaskelser som gjer meg glad.. alt fra ein kindersjokolade til konsertbillettar. Uansett kor sjuk eg er, kor sliten og sur eg er, eller når eg stenger han ute - så er han like god mot meg og venter tolmodig på at han skal få sleppe til og gi meg trøst og støtte. Eg har ein familie som er heilt topp og som altid har støtta meg, og eg har nokre gode venner -  og eg er veldig takknemleg for det ♥

Så.. dette er meg, dette er mitt liv no - men forhåpentigvis berre for ei lita stund til. Av og til tenker eg at det blir sånn for alltid, alt er svart.. mens andre dager tenker eg at det finst håp og at eg skal bli bra og eg gleder meg til alt eg skal gjere!! 

At eg blogger blir jo brukt i mot meg i visse sammenhenger, fordi eg virker så frisk og falsk. Det er herleg for meg å fokusere på overfladiske ting som mote og skjønnhet, sleppe å skrive om elendighet og sjukdom - derfor handler bloggen min om mote som berre er herleg og gøy. Eg har jo mange gode augeblikk, og då er eg i sprudlande humør, kosar meg og har engeri til antrekksbilder og shopping.. Blogging kan eg gjere fra seng og sofa, og det er godt å ha noko å drive med når dagane er so lange. 

Takk for at du les bloggen min :)

25 kommentarer

Erik Keding

23.aug.2011 kl.11:57

Visste ju redan att du var sjuk, tycker du är stark som kämpar så hårt och förstår verkligen att det måste ta fruktansvärt mycket på krafterna. Fortsätt att kämpa, håller alla tummar jag kan för att du ska få bli frisk!!

Självklart läser jag din blogg :)

Regine

23.aug.2011 kl.12:00

Erik Keding: Takk for fine ord, Erik :)

Maria

23.aug.2011 kl.13:47

Så frustrerende - skulle så inderlig ønske jeg kunne finne en lege som kunne hjelpe, eller komme med forslag til hva det kunne være eller gjøre ett eller annet som kunne få ting til å løsne. Vet ikke hvordan det er med andre, men jeg blir litt glad i personene bak de bloggene jeg leser fast, og ser nesten på dem som en slags "venninner", og det er flere av dem jeg gjerne kunne tenke meg å møte. I mellomtiden leser jeg iallefall bloggen din - og det er jammen ikke sånn at jeg tenker at du er frisk og falsk selv om jeg leser den. For det er utrolig mye man kan fikse og trikse til når man skriver - så selv om jeg sitter usminket, trøtt, sliten og kun iført joggebukse og t-skjorte, så kan jeg allikevel skrive det akkurat motsatte. Og lets face it - et antrekksbilde tar jo bare to minutter å ta - og på en ellers dårlig dag så klarer til og med jeg og smile i to minutter. Så det er kjempefint at du blogger selv om du har nedturer innimellom.

Luisa

23.aug.2011 kl.14:27

Du er modig og tøff som skriver om dette! Jeg beundrer deg virkelig! At ingen vet hva det er må være utrolig tungt, men så syns jeg det er bra at du har fine øyeblikk og ikke minst en fantastisk kjæreste som virkelig er der for deg. Jeg kan aldri sette meg inn i din situasjon, men jeg kan støtte deg på den lille måten her, at jeg leser bloggen din, tar del i noe av det som får deg til å smile. Det var jo ikke derfor jeg begynte å lese bloggen din, men nå som jeg vet mer om omfanget så gjør det bloggen din enda mer spesiell. Håper virkelig du en dag kan skifte "jobb" og gjøre det du aller helst har lyst til! For nå kan jeg bare råde deg om å sette pris på de gode tingene i livet, for tross for sykdommen virker det som du har flere slike ting :) Du er en vakker jente, takk for at du deler dette med oss! Stå på søta <3

mam

23.aug.2011 kl.14:31

Kjære vesle ,gode jenta mi!

Det er alltid vondt for meg å lese hvordan du har det, selv om jeg vet om det og har fulgt med deg disse åra.Synes du er ei kjempetapper jente som orker å være så åpen om din situasjon.Stå på videre! Vi står med deg!

Som du sier, håper vi og tror vi at du skal bli frisk.Ber om dette!

Ellers er du på ingen måte "mislykket".Det er bare ei REGINE, ingen er som du. Du betyr så MYE for meg og alle i familien!

Du er både så søt, kunnskapsrik,omtenksom, morsom og kreativ og skriver så levende og godt.

Veldig glad for at Øyvind er så god og så tålmodig og at dere er så glade i hverandre!

Klemmer til begge fra Ma.

Yngvild

23.aug.2011 kl.14:37

Eg synes ikkje det er noko negativt med å blogge om det som lyser opp kvardagen din. Det er jo noko du kan drøyme deg vekk gjennom. Stå på, Regine, for det er alltid håp! Og eg håpar du får ein diagnose, riktig behandling, og det livet du drøymer om. Det fortenar du, og eg har trua på at du kjem til å bli noko stort :)

Borghild

23.aug.2011 kl.15:22

Stå på Regine! Eg håpa og øsnkje at du ska verta heilt frisk. Du e ei super jenta og ei god venninna! Gla i deg!

Maria Isabell

23.aug.2011 kl.15:41

Huff! Dette var ikke noe hyggelig å lese. Spesielt ikke at legene ikke finner ut av det og ikke prøver godt nok! Jeg håper virkelig du finner noen som vil hjelpe deg, slik at du blir helt frisk :) Du virker som en kjempejente, og blogger skal være litt overfladiske innimellom! Men synes det er tøft av deg å fortelle oss dette!

Cecilie

23.aug.2011 kl.17:52

Det må være frustrerende å ikke få svar -prøver som ender i ingenting, bare mer uvisshet. Håper dere snart får svar slik at du kan vende tilbake til en normal hverdag uten begymringer.

Kos deg med bloggingen i mellomtiden, man må ha noe positivt og morsomt å gjøre i hverdagen når kan er syk og ikke kan jobbe eller fungere som normalt =)

God bedringsklem

Hilde

23.aug.2011 kl.19:25

Hei ! Jeg har akkurat begynt å lese bloggen din, du kler deg så fint og har tar så flotte bilder, du inspirerer meg med de fine antrekkene dine :) Må være kjempe frustrerende at legene ikke finner ut hva som er galt, håper inderlig at de gjør det snart.. Kjæresten din virker helt fantastisk, så bra at dere har hverandre ! :)

Monajenten

23.aug.2011 kl.20:04

Kjempefint skrevet Regine. Du er virkelig sterk, og jeg beundrer deg for at du tør å fortelle, og for at du fortsetter å ta vare på interessen din til tross for at du er syk. Du er virkelig inspirerende, og jeg forstår godt at bloggen er et herlig pust i bakken i en ellers tung hverdag. Jeg håper legene snart finner ut av hva som er galt siden du besvimer så ofte.

Lillesmurf - Kari

23.aug.2011 kl.20:19

Dette var godt å lese søta<3 Jeg visste jo litt om dette, men visste ikke at du hadde det så ille.. Jeg føler med deg og håper virkelig snart du får svar. Godt du har Øyvind. At han tar vare på deg og ser deg for den du er <3 Det fortjener du <3

Koslig

23.aug.2011 kl.23:08

Veldig fint skreve Regine! fikk tårer i øynene... håper virkelig at du ein dag kan bli heilt frisk! Ønsker deg alt godt<3! Vi må foresten ta en tur på kafe en dag, no e det så lenge sia sist:)

Eldrids

23.aug.2011 kl.23:10

Du e beundringsverdig, eg ha sagt det før, men eg kjenne ingen som står på så mykje som deg, som har så mykje tolmodigheit, og ikkje gir opp! Vit at for meg betyr du uendelig masse!!! Trur det var bra at du skreiv dette, så kanskje noken forstår litt meir av kordan det e å være deg. Det gjør vondt å vite at dei ikkje ha funne ut noke no heller, men e gla for at du har ein så fantastisk kar som Øyvind ved din side! Glad i deg vennen!!

janne natalie

23.aug.2011 kl.23:57

Så vondt å lese at du har det sånn! Håper det er bare for en periode.

Jeg kjenner meg igjen i mye. Sliter selv med smerter og utmattelse, men er heldigvis blitt mye bedre nå å tenker å begynne å jobbe litt igjen snart. Håper du og kan det snart.

Og forstår utrolig godt hva du mener med bloggen.

Hildegunn

24.aug.2011 kl.10:27

Hei Regine - droppar av og til innom bloggen din, syns den er så fin! Mange flotte bilete, og så er du flink til å skrive.

Mi beste venninnne har i mange år vore sjuk med ein sjukdom som ikkje er synleg, og ho er van med at folk ikkje skjønnar at ho kan vere dårleg fordi ho kler seg så fint, sminkar seg og "tar seg ut". Men kvifor skulle ein ikkje det sjølv om ein er sjuk?! Eg syns du skal halde fram med det som gir litt positiv energi. Elles ynskjer eg deg god betring, håpar du får hjelp utan å bruke alle kreftene dine på det!

Lillesmurf - Kari

24.aug.2011 kl.10:34

SV: Takk søte Regine :) Digger bildet selv og heldigvis fått mye positiv tilbakemelding :D

Helena

24.aug.2011 kl.14:26

brukar läsa din blogg men är dålig på att kommentera så ville bara säga Hej

Sissel

24.aug.2011 kl.16:24

Glad i deg Regine :-))

Sandra

24.aug.2011 kl.16:58

Hey frøken....

Lenge siden jeg har pratet med deg nå:(, men jeg har fulgt litt med på den fine bloggen din..

Jeg får vondt av å lese at du har det tøft, men sammtidig så setter jeg pris på at du kan fortelle om det. Etter som jeg selv er Kronisk syk uten diagnose vet jeg sån delvis hvordan du har det, når det kommer til sykehus og nav og frustrasjon.. Det tøffeste med det hele er vel få svar og at det ikke alltid synes på utsiden!!

Uansett så vil jeg takke deg for at du nevner det for dine leser slik at flere kan bli bevist på at det finnes også usynlige (alvorlige) sykdommer...

Stå på, og hold ut....

Stor Sandra klem fra oslo

Britt

24.aug.2011 kl.21:30

Tusen takk for at du deler dette med oss. Du er modig! Eg følge alltid med på bloggen din, om eg ikkje er så flink å kommentere.

Evamette

25.aug.2011 kl.18:34

Hei Regine:)

Skjønner deg så vel, og forstår den fortvilelsen du føler...Med deg at de ikkje finner årsak og kan eventuellt ta til med ei behandling/medisinering så du kan ha det bedre, ha overskudd og ork til og fylle livet med det du ønsker og som er så naturlig og ein sjølvsagt ting for andre 'friske vanlige' Kroniske smerter har eg lært og leve med, De brukte lang tid på og utgreie meg og finne ut av symptom før eg endelig fikk diagnose og medisinering mot smerter og for å få stabilsert energien så det gikk an og gå litt i jobb... eg er så mykje eldre enn deg og har 'levd en ungdomstid' før eg blei dårlig og fekk ME....så fibromyalgidiagnose. DU er ung!!! Og desto verre for deg av den grunn...Når tankene tar overhånd tenker eg ofte: skulle ønske eg kunne orke alt som alle de andre klarer, sleppe og disponere kreftene og måtte bli sengeliggende når eg tar meg for mykje ut....(for det er fristende i blandt) Men dt straffer seg....samtidig tenker eg også: Eg må ikkje klage, det finnes andre som har det så mykje verre enn meg, og får litt dårlig samvittighet...

Vi har ofte snakka om det før, Regine kor mykje enklare det hadde vert og komme med gips på foten, eller et anna synlig sjukdomsbilde som vi veit vil gå over og bli bra....kommentaren: du ser no så frisk ut har vi også hørt endel ganger ;-)

Vi lærer oss og leve 'med oss sjølv' etterkvart, Men det koster oss mykje mer krefter enn andre aner, ingen kan heller forstå korleis det er. Eg setter umåtelig pris på de gode dagene... Stå på videre vennen, og husk du er ikkje aleine:-)) klem

veronica

25.aug.2011 kl.23:57

Vil bare si at jeg vet akkurat hvordan du har det..vel kanskje ikke akkurat fordi det er vanskelig å sammeligne smerter, men jeg har opplevd det samme/kroniske smerter, kortisonsprøyter, en haug med resepter, inn og ut av sykehuset, mistet følelsen i kroppsdeler, x antall behandlingsformer..bra en liten periode,men så smeller det til som lyn fra klar himmel. Har endelig etter så mange år fått greie på at jeg har skogliose,skeiv ryggrad, men fortsatt så er det mange ting som ingen klarer å finne svaret på. Hvorfor jeg plutselig ikke klarer å gå på noen uker, for å så bli bedre igjen!! Forferdelig slitsomt å være uvitende fra dag til dag,men jeg har hele tiden tenkt positivt slik som deg(forhåpentligvis) venner, familie og kjæreste har alt å si i en slik situasjon!! Du skal vite at jeg også har dager hvor alt er svart og jeg har mest lyst til å legge meg under dyna og forsvinne , men så er det noe som slår meg i bakhodet å får meg til å fortsette(viljestyrken) til å en gang bli helt frisk:) Har du gjort utredning på om du har virus på balansenerven? Hørtes ut som du har symtomene. Virus på balansenerven kan man ha i mange år, og plutselig svime av etc..vanskelig å finne ut av og man må ta prøver fra ryggmargen!! har selv gjort det.. hadde det for fire år siden,men det forsvant hos meg!!

Stå på med bloggingen, og gjør alt det som får deg i godt humør :))

Klem fra leser ;)

momoiro-chan

27.aug.2011 kl.17:39

Så modig du er Regine! Jeg har fulgt bloggen din i mange år, og har jo skjønt at du har slitt ganske mye. Det er tøft av deg å stå frem og fortelle dette!!

Synes det er fint at du blogger så lenge det kan være et lyspunkt for deg. Et lite fristed! Det synes jeg ingen burde ta i fra deg. En blogg viser ikke hvordan en person har det, bare det man velger å vise frem selv.

Stå på, Regine. Håper det ordner seg for deg, og at du en dag blir 100 % frisk :)

jocke

28.aug.2011 kl.09:49

hej, riktigt bra blogg du har och du skriver intressant, ha det gott:)

Skriv en ny kommentar

Regine

Regine

26, Førde

Velkommen til min blogg! Navn:Regine E Førsund. Eg er hud-og kroppsterapeut og jobber også som motespaltist i Fylkesmagasinet.Fokus: mote og shopping, skjønnhet og velvære! - men det blir jo litt om meg og mitt liv også:) Bur i Førde i Sogn&Fjordane. - Har du spørsmål? Legg igjen kommentar eller ta kontakt på: Regine_E_F@hotmail.com

bloglovin

Norske blogger





Locks & Bonds Hair Extensions

Utvalgt moteblogg

Kategorier

Arkiv

hits